Gå til innholdet

Skjermingsfradrag

Skjermingsfradrag er et norsk fradrag for personlige aksjonærer. Det skal tilsvare en skattefri normalavkastning på aksjen eller andelen. Utbytte og gevinst som ligger innenfor tilgjengelig skjerming, skattlegges derfor ikke som aksjeinntekt hos den personlige aksjonæren.

Beskrivelsen her gjelder først og fremst direkteeide aksjer og andeler som omfattes av den norske aksjonærmodellen. Selskaper omfattes ikke av aksjonærmodellen og får ikke skjermingsfradrag. Aksjesparekonto, kapitalforsikring, investeringskonto og fondskonto har egne regler og skal ikke blandes sammen med den vanlige per-aksje-beregningen.

Skjermingsfradraget beregnes årlig for aksjer og andeler som eies ved utgangen av inntektsåret. Grunnformelen er:

skjermingsgrunnlag x skjermingsrente = årets skjermingsfradrag

Skjermingsgrunnlaget er normalt aksjens anskaffelsesverdi, inkludert kostnader som har direkte sammenheng med ervervet, pluss tidligere ubenyttet skjerming for samme aksje. Skjermingsrenten fastsettes av Skattedirektoratet i januar året etter inntektsåret.

Fradraget knytter seg til den enkelte aksjen eller andelen. Det kan derfor ikke fritt flyttes mellom ulike aksjer, ulike erverv eller ulike personer. Skjermingsfradraget kan ikke være negativt.

Årets skjermingsfradrag tilordnes den som eier aksjen ved årets slutt. Hvis en aksje selges i løpet av året, får selgeren derfor normalt ikke noe nytt skjermingsfradrag for salgsåret. Kjøperen kan derimot få årets fradrag hvis aksjen fortsatt eies 31. desember.

Det betyr at dato og rekkefølge spiller en rolle. Et kjøp før årsskiftet, et salg før årsskiftet eller en selskapshendelse som endrer hvilke aksjer eller andeler som finnes igjen, kan påvirke hvem som får årets fradrag og hvor akkumulert skjerming hører hjemme.

Når en aksje gir utbytte, brukes tilgjengelig skjerming først mot utbyttet for samme aksje. Hvis utbyttet er større enn skjermingsfradraget, blir overskytende beløp skattepliktig aksjeinntekt.

Hvis utbyttet er mindre enn skjermingsfradraget, blir resten ubenyttet skjerming. Den kan føres videre på samme aksje og legges også til neste års skjermingsgrunnlag. Da beregnes ny skjerming også på det ubenyttede beløpet.

Ved salg kan ubenyttet skjerming redusere en skattepliktig gevinst på samme aksje. Den kan derimot ikke etablere eller øke et fradragsberettiget tap. Hvis det fortsatt finnes ubenyttet skjerming når aksjen realiseres og beløpet ikke kan brukes mot gevinsten, faller denne delen bort.

Skjerming er ikke bare en teknisk formel. Retten til fradraget avhenger også av hvem som eier verdipapiret og hvordan investeringen er organisert.

  • Selskaper: Skjermingsfradrag er et fradrag for privatpersoner. Selskaper og andre selskapseide porteføljer følger andre regler, for eksempel fritaksmetoden.
  • Aksjesparekonto (ASK): Det kan finnes skjerming, men den beregnes på kontonivå ut fra innskudd og laveste innskuddssaldo i løpet av året. Den hører altså ikke til hver enkelt aksje på samme måte som ved direkteeide aksjer.
  • Kapitalforsikring, investeringskonto og fondskonto: Investeringskontoer som IKZ er normalt kapitalforsikrings- eller fondskontoprodukter. Verdipapirene eies formelt av forsikringsselskapet, og skattereglene følger egne regler for kapitalforsikring eller fondskonto. Når forsikringselementet er lite, behandles fondskonto i stor grad som investering i verdipapirfond, med særlige regler for blant annet aksjeandel og skjerming.

Vær også ekstra forsiktig hvis eieren ikke er skattemessig bosatt i Norge. En personlig aksjonær som er bosatt i utlandet har i utgangspunktet ikke rett til skjermingsfradrag, men Skatteetaten beskriver særlige regler for personer bosatt i en annen EØS-stat.

AksjeFiks kan hjelpe med skjerming for direkteeide aksjer og aksjebeskattede fond når valget Inkluder skjermingsfradrag er aktivert i preferansene. Appen holder da orden på anskaffelsesverdi, FIFO-posisjoner, utbytter og ubenyttet skjerming i beregninger og årsrapporter.

Hvis historikken begynner før AksjeFiks tas i bruk, må tidligere ubenyttet skjerming hentes fra tidligere system, meglerrapport, aksjeoppgaven eller skattemeldingen. Når eksisterende beholdning registreres, skal feltet Ubenyttet skjermingsfradrag (NOK) gjelde det akkumulerte beløpet som hører til posisjonen, ikke årets skjermingsgrunnlag.

Selskaper har ikke skjermingsfradrag. AksjeFiks håndterer heller ikke ASK, IKZ eller kapitalforsikring/fondskonto som egne skjermingsordninger.