Gå til innholdet

Kildeskatt

Kildeskatt er skatt som trekkes i landet der et utbytte kommer fra, før utbyttet utbetales til aksjonæren. Når et utenlandsk selskap betaler utbytte, kan megleren derfor vise tre beløp: bruttoutbytte, trukket kildeskatt og nettoutbytte.

Kildeskatten erstatter ikke norsk beskatning. For vanlige direkteeide aksjer skal en person som er skattemessig bosatt i Norge ta med det utenlandske utbyttet i Norge med bruttobeløpet. Den utenlandske kildeskatten behandles separat som skatt betalt i utlandet.

Denne siden handler om utenlandsk kildeskatt på utbytte fra direkteeide aksjer og fond, der utbyttet rapporteres løpende på eieren.

Kontotyper med egne regler bør kontrolleres separat. På aksjesparekonto beskattes utbytte ikke løpende, men først ved uttak fra kontoen. Kreditfradrag for kildeskatt kan derfor bli aktuelt i forbindelse med et skattepliktig uttak. På investeringskonto, kapitalforsikring og fondskonto er verdipapirene formelt eid av forsikringsselskapet, og utbyttene tilordnes ikke kunden på samme måte som ved direkte eie.

Det finnes ingen generell kildeskattesats som gjelder i alle land. Mange land har en intern sats som er høyere enn satsen som følger av skatteavtalen med Norge. I mange skatteavtaler er den vanlige satsen for aksjeutbytte til vanlige porteføljeeiere 15 prosent, men satsen varierer mellom land og kan være lavere for enkelte selskapseide beholdninger.

Hvis det er trukket for høy kildeskatt, kan den overskytende delen måtte kreves tilbake fra landet som trakk skatten. Den kan da ikke alltid krediteres i Norge. I den norske kreditberegningen er fradraget for kildeskatt på utbytte begrenset til den skatten kildestaten kan kreve etter skatteavtalen.

Danmark er et vanlig eksempel. Danske utbytter til personer bosatt utenfor Danmark kan først belastes med 27 prosent dansk utbytteskatt. For en norsk porteføljeeier er skatteavtalens ordinære sats for utbytte fra Danmark 15 prosent. Hvis 27 prosent er trukket, må den overskytende delen søkes tilbake fra Danmark.

En privatperson som er skattemessig bosatt i Norge kan kreve kreditfradrag for utenlandsk kildeskatt når det samme utbyttet beskattes både i utlandet og i Norge. Det er et fradrag i norsk skatt, ikke et fradrag i selve utbytteinntekten.

For at kreditfradrag skal kunne brukes, må skatten i utlandet være fastsatt og betalt, gjelde samme inntekt og være en skatt av tilsvarende art. Fradraget kan ikke bli større enn den norske skatten på samme inntekt, og det kan ikke overstige kildeskatten som skatteavtalen tillater.

Underlaget bør vise bruttoutbytte, trukket kildeskatt, valuta, utbetalingsdato og hvilket land utbyttet kommer fra. Hvis megleren bare viser nettobeløpet, må bruttoutbyttet og kildeskatten beregnes før beløpene brukes i skattemeldingen.

For selskaper avhenger behandlingen av om utbyttet omfattes av fritaksmetoden eller ikke. Utenlandsk kildeskatt på utbytte som omfattes av fritaksmetoden gir ikke rett til kreditfradrag i Norge. Det gjelder også når utbyttet inntektsføres etter treprosentregelen.

Hvis et selskapseid utenlandsk utbytte faller utenfor fritaksmetoden og beskattes i Norge, kan kreditfradrag derimot være aktuelt hvis vilkårene er oppfylt. Selskapseide porteføljer bør derfor vurderes separat, særlig når aksjene er utenfor EØS, når eierandelen er stor eller når utbyttet kommer fra fond eller annen struktur.

AksjeFiks registrerer kildeskatt sammen med utbyttet. Oppgi utbyttet som bruttobeløp før kildeskatt og oppgi kildeskatten i samme valuta som utbyttet. Samme valutakurs brukes for både bruttoutbyttet og kildeskatten.

Kildeskatten lagres separat fra utbyttet og vises blant annet i årsoppstillingen per land. Landet hentes fra verdipapirets landklassifisering, så kontroller at verdipapiret har riktig land hvis oppstillingen skal brukes som støtte for skattemeldingen.

AksjeFiks kontrollerer ikke om kildeskatten er riktig etter skatteavtale, avgjør ikke om et selskap har rett til kreditfradrag og håndterer ikke refusjonssøknader til utenlandske skattemyndigheter. Beløpene bør derfor kontrolleres mot meglerens underlag, Skatteetatens veiledning og eventuelle opplysninger i skattemeldingen.